 |
|
|
|
HALVDAN HOLBØ
Retrospektiv.
Malerier
Porto
D'Ischia, 1952, p.e.
I
år er det hundre år siden maleren Halvdan Holbø ble
født. Dette markeres med en
bok og en minneutstilling i Lillehammer Kunstmuseum. Holbø
tilhørte en
generasjon kunstnere som slo igjennom i 1930-årene, en generasjon
som med sitt
ofte stillferdige uttrykk preget sin tid, men som etter forskjellige
grader av
«femten minutter i rampelyset» ikke har vært like mye
i vinden i de siste
tiårene. Dette har flere forklaringer. Den mest nærliggende
er at Norge er et
lite land med relativt sett mange habile kunstnere, og at det rett og
slett
ikke er plass til å fokusere på ofte gode enkeltkunstnere
og interessante
kunstretninger til enhver tid.
En annen forklaring er at Holbø løsrev
seg fra sin fars pastose nyromantiske malemåte, samtidig som han
aldri tok
skrittet helt inn i det abstrakte maleriets i ettertid bejublede felt.
Han
arbeidet innenfor et figurativt lite format, hvor hans intellektuelle
«push and
pull»-maleri, hvor altså farger og former synes å
trekke seg inn og ut av
billedflaten, stiller en del krav både til forståelse og
formal kunnskap hos
betrakteren for å få optimalt utbytte av kunstopplevelsen.
Det er ikke alle som
har denne forståelsen.
Men Halvdan Holbø var ingen ukjent
kunstner i sin samtid. Han hadde gode forutsetninger for å
lykkes. Som sønn av
Gudbrandsdalens monumentale og anerkjente maler Kristen Holbø,
vokste han opp
blant kunst og kunstnere. Han ble til og med oppkalt etter farens gode
kunstnervenn,
den tidlig døde og genierklærte Halvdan Egedius. Halvdan
Holbø kom til Paris og
Italia første gang som 15–16 åring. Han debuterte med
separatutstilling som
19-åring i 1926, samme år som han ble antatt på
Høstutstillingen første gang.
Han mottok korrektur i Paris fra anerkjente kunstnere som Othoen
Friesz,
Charles Dufresne og svensken Otte Sköld mens han var tidlig i
tyveårene. Særlig
skulle Dufresnes moderate kubisme komme til å bety mye.
Holbø ble antatt på
Høstutstillingen 36 ganger. Han fikk stille ut på det
relativt nyåpnede,
prestisjetunge Kunstnernes Hus i 1932, bare 25 år gammel. Der ble
han innkjøpt
av Nasjonalgalleriet første gang. Videre frekventerte han
nærmest årlig frem
til ut i 1960-årene en rekke kunstforeninger over det ganske
land, og det i en
tid da kunstforeningene var svært viktige arenaer når det
gjaldt formidling og
omsetning av kunst.
Halvdan Holbøs liv var hans kunst. Han
malte nær sagt bestandig så lenge han levde. Han var en
rendyrket
staffelimaler, i den forstand at han fysisk alltid stod foran sitt
motiv. På
Lillehammer
blir
han betegnet som Lillehammer-maler, og i de siste 20 årene av
sitt liv, malte
han mest fra Lillehammer, Vågå og Jotunheimen.
Holbø var opptatt av motivets
formale komposisjonelle og koloristiske
utfordringer. Det var viktigere enn motivet i seg selv. Hans motiver
fra
Vestfold-kysten, Italia og Spania er derfor like viktige, og vel
så interessante
som hans mer tradisjonelle fra Gudbrandsdalen.
Verken i
denne boka
eller i den retrospektive utstillingen Lillehammer Kunstmuseum lager i
forbindelse med jubileet, blir motivene fra utlandet sett på som
en kuriositet,
men sidestilt med hans norske arbeider. Vi har videre fokusert på
Holbøs
relativt tidlige produksjon, som har vært mindre vektlagt ved
tidligere
oppsummerende mønstringer.
Kurator for utstillingen er Svein Olav Hoff.
Det er utgitt en katalog i forbindelse med utstillingen:
Halvdan
Holbø
Katalog (norsk), 76 s, 2007
Tekst: Anne Holbø Wendelbo, Kathrine Lund, Øivind Storm
Bjerke
Forord: Svein Olav Hoff
Bøker
kan bestilles på tlf. 61 05 44 63 eller e-post adresse kari.edvardsen@lillehammerartmuseum.com
I
tillegg til prisen kommer porto og faktureringsgebyr på kr 75,-
(i Norge)
|
|
|