I forbindelse med utstillingen BLIKKFANG – MUSEET STUDERER SIN SAMLING OG SITT BYGG, er nettopp ulike sider ved Lillehammer Kunstmuseum belyst. En viktig del av dette er hvordan nye verk kommer til i vår kunstsamling. Her kan du lese litt om dette punktet. I tillegg vises noen av direktørens valg av kunstverk i galleri nord. Her kan du bl.a. se Leonard Righard, Hanne Borchgrevink, Frits Thalow m.fl. Gi oss gjerne tilbakemeldinger og still spørsmål på bloggen vår.

Hvordan kommer verkene inn i samlingen? Noen må sile og sortere. Hvilke føringer ligger i utvelgelsen og hvem og hva påvirker prosessen?

Samlingen vokser gjennom innkjøp styrt av museets innkjøpskomité, gaver fra kunstnere og privatpersoner, ved sponsormidler, donasjoner av private samlinger og til slutt ”direktørens kvote”. Kunsthistorikeren og konservatoren representerer den ”nøytrale” samler, som begrunner sin valg kunsthistorisk. En institusjon vil imidlertid alltid bære preg av dem som arbeider der og den spesialkompetansen, personlige smak og det nettverket den enkelte bringer med seg inn i institusjonen.

I Kunstmuseets vedtekter (2011 – 2015) kan man lese at: Lillehammer Kunstmuseum vil vektlegge innkjøp av sentrale verk i norsk kunsthistorie fra 1800-tallet og frem til i dag. Kunstsamlingen skal gi et representativt bilde av norsk billedkunst med hovedvekt på maleri. Den skal kompletteres og ajourføres. Ved innkjøp skal det tas hensyn til at kvinnelige kunstnere er underrepresentert i samlingen. Nyervervelser i form av kjøp og gaver sees derfor i forhold til samlingen som helhet. Lillehammer Kunstmuseum legger hovedvekt på maleri, og ambisjonsnivået er nasjonalt. 

 

• Separatutstillinger etter 1994 fordelt etter kjønn: kvinner 19, menn 56
• Verk innlemmet i samlingen etter 1994 fordelt etter kjønn: kvinner 67, menn 277
• Verk totalt i samlingen: 1 344
• Verk totalt i samlingen fordelt etter kjønn: kvinner 114, menn 1230
• Antall kunstnere i samlingen fordelt etter kjønn: kvinner 48, menn 26

 

Lillehammer Kunstmuseum har nedfelt i sine vedtekter at institusjonen skal ha en egen innkjøpskomité. Innkjøpskomiteen består av direktøren, en av museets konservatorer og to eksternt oppnevnte billedkunstnere. Innkjøpskomiteen er relativt autonom, men påvirkes bl.a. av utstillingsprogram og vedtekter.

I følge de samme vedtekter disponerer direktøren inntil en viss prosent av innkjøpsbudsjettet fritt. I tillegg til innkjøp med egne midler mottar museet kunstverk fra Owrens fond og Bærøes legat. Disse har egne styrer der direktøren sitter. Det er i praksis direktøren som foreslår innkjøp, og vedkommende har derfor stor innflytelse på det som faktisk blir kjøpt. Lillehammer Kunstmuseum har i de siste år hatt en sponsorgruppe som bidrar til kjøp av kunst. I de første år foretok direktøren disse innkjøpene, nå er midlene overført til innkjøpsbudsjettet. Når det gjelder museets innkjøpsbudsjett, benyttet direktøren seg i stiftelsens første år i liten grad av sin rett til å kjøpe for en egen kvote. Etter at innkjøpsbudsjettet har økt, har direktøren i større grad benyttet seg av denne retten.

Hva styrer direktørens kjøp? Direktørens personlige smak og erfaring er selvfølgelig et utgangspunkt for innkjøp, men ikke bare. Styret i Bærøes legat har et ønske om å satse på eldre maleri. Der har Lillehammer Kunstmuseum hatt en fin mulighet til å komplettere samlingen fra et privat kunstmarked som offentlige institusjoner vanligvis ikke har anledning til å erverve fra av økonomiske årsaker.

I god museal tradisjon skal et museums samling styrkes der den allerede er sterk.